Hvordan havner plasten i naturen, hvordan responderer naturen på plasten, og hvordan brytes den ned? Bli kjent med marin forsøpling og påvirkningen den har på naturen.
a) Dra ut i nærområdet og plukk plast i fjøra.
Sjekk gjerne litt i jorden også om det er mulig, ved å grave litt der hvor det har samlet seg plast. Noter hvor plasten ligger, og om det er noen dyr som lever i plasten. Går det an å se noen trender med tanke på hvor det samler seg mye plast? Sil gjerne gjennom noen spadetak med sand for å se om dere kan finne mikroplast på stranden/i fjæren.
Om mulig, ta et trekk med en håv med liten maskestørrelse (10-100 µm). Håvtrekket bør vare ganske lenge (trekk det gjerne langs en molo om mulig, eller fra båt). Se i mikroskop eller lupe i klasserommet om det er noe mikroplast å spore i vannet (i tillegg: observer mikroalgene – de fotosyntetiserende organismene som er vitale for livet i havet og næring langs kysten vår).
b) Undersøk plasten i klasserommet.
Hvor stammer plasten fra? Ta opp havstrømmer, hvordan plast kan oppføre seg i vann (tetthet, synking eller flyting – Archimedes?). Hvor lenge kan den ha ligget i vannet/på land?
Hvor lang tid vil det ta før plasten er nedbrutt, og hva skjer med den da?
Finn en rate for nedbryting, regn ut hvor lang tid det tar før en pose fra Rema brytes ned.
c) Påvirkning.
Hvordan påvirkes dyr av plasten? Fant dere noen dyr som levde i plasten som ble plukket i fjøra? Tror dere disse blir påvirket negativt av å skjule seg i plasten?
Hva skjer om en hval spiser plasten (og hva gjør at en hval enkelt kan gjøre dette? Likhet til maneter, og spising av store kvanta hos bardehvaler). Kan ta opp andre dyr også, som havhest etc. Akkumulering av giftstoffer i selve plastpartiklene, og deretter oppover i næringskjeden.
Her kan man også se serien «Plasthavet» på NRK.
Se på hvor mye av Norge som er villmark – og dermed se hva kontinuerlig utbygging gjør med økosystemene. Jo mer vi bygger, jo mindre natur blir urørt. Se hvor langt plast kan flytte seg, og forsøke å tenke ut hvor mye av nærområdet fra skolen/kommunen som kan tenkes å være upåvirket av mennesker, og uten plastspor fra oss.
d) Framtiden
Hvordan vil naturen tilpasse seg plast i naturen? Vis dyr som har tatt nytte av plasten for å bygge hus (larver). Enzymer som kan spise plast. Evolusjonært – nedbrytere som tilpasser seg å innhente energi fra polymerer? Kjemotrofe bakterier?
Undervisningsopplegget bidrar til følgende kompetansemål: